mandag 19. oktober 2009

Les dette,

selv om du har litt dårlig tid...
Du vil ikke angre.


En dag ba en lærer sine elever skrive navnene på sine medstudenter ned på 2 ark
- de skulle sette av litt plass mellom hvert navn.
Hun ba dem tenke på det beste de kunne si om hver eneste person,
og skrive dette ned under den enkeltes navn.
Det tok klassen resten av timen å fullføre oppgaven, og da de alle forlot rommet,
leverte alle inn sin oppgave.
Neste lørdag lagde læreren en liste til hver eneste elev,
hvor det sto hva de andre elevene hadde sagt om personen.
Mandagen ga læreren hver enkelt av elevene hennes eller hans liste.
Kort tid etter smilte alle elevene.
"Virkelig" hørte hun bli hvisket.
"Jeg visste ikke, at jeg betød så mye for noen",
og "Jeg visste ikke,at de andre liker meg så mye",
var de fleste kommentarer.
Ingen nevnte senere disse listene.
Hun visste ikke, om de visste eller diskuterte listene med sine foreldre,
men det betød ikke noe.
Oppgaven hadde hatt den effekt, hun ønsket.
Elevene var tilfredse med seg selv og hverandre.
Gruppen arbeidet videre.
Mange år senere,
ble en av elevene drept i Vietnam, og læreren deltok i begravelsen.
Hun hadde aldri før sett en militærperson død i en kiste.
Han så fin og voksen ut også.
Kirken var fylt med vennene hans,
og en etter en gikk de alle en siste gang forbi kisten.
Læreren var den siste, som velsignet den døde i kisten.
Når hun står der, kommer en av soldatene, som var med å bære kisten,bort til henne.
"Var du Marks matematikklærer?"Hun nikket "ja".
Så sa han: "Mark snakket mye om deg"
Etter begravelsen deltok de fleste av Marks tidligere klassekamerateri en sammenkomst.
Marks mor og far var også der,
helt tydelig ville de gjerne snakke med hans tidligere lærer.
"Vi vil gjerne vise deg noe" sa hans far, mens han tok lommeboken sin opp av lommen.
"De fant dette på Mark, da han ble drept.
Vi tenkte at du ville gjenkjenne dette".
Mens han forsiktig brettet ut to papirstykker,
papir som tydelig var blitt tapet sammen,
pga. slitasje av de mange gangene,
det hadde vært brettet sammen.
Læreren visste uten å se papiret, at det var det samme papiret,
som hun hadde skrevet alle de fine ting, kameratene hadde sagt om Mark.
"Tusen takk fordi du gjorde dette" sa Marks mor.
"Som du kan se, satte Mark det meget høyt".
Alle Marks kamerater samles omkring henne,
Charlie smilte skjevt ogsa, "jeg har også fortsatt min liste,
den ligger øverst på skrivebordet mitt hjemme".
Chucks hustru tilføyde, "Chuck ba spesielt om, at dette ble limt inn i vårt bryllupsalbum".
''Jeg har også mitt, det er i min dagbok" sa Marilyn.
Så tok Vicky, en annen klassekamerat, fram sin lommebok
og viste sin slitte liste frem for gruppen, og sa stolt.
"Jeg har det alltid med meg, jeg tror vi alle har gjemt på våres liste".
Da satte læreren seg endelig ned og gråt.
Hun gråt for Mark og for alle hans venner, som aldri ville se ham igjen.




De fleste mennesker i dag oppfører seg, som om de har glemt at livet en dag stopper.
Ingen av oss vet, når denne dag kommer.
Vær snill, fortell de mennesker du setter pris på å og synes om,
at de er spesielle og viktige!
Fortell dem det, før det er for sent.
En av måtene å at gjøre det på, er å videresende denne teksten.
Hvis ikke du gjør det, så har du igjen misbrukt en vidunderlig sjanse
til å gjøre noe fint for andre.
Hvis du har mottatt dette, så er det fordi en annen bryr seg om deg,
samt at det minst er en, som verdsetter deg.
Hvis du har det "for travelt" til å bruke de få minutter, det tar å sende denne videre,
er dette den første gang, du ikke gjør bare denne lille tingen for dine venner?
Jo flere du sender den til,
jo bedre er du til at rekke hånden frem til dem du holder av.
Husk, du høster, hva du sår.
Husk at du betyr noe for noen!
Må din dag bli god, deilig og spesiell, nøyaktig som Du selv er.
Ta deg tid til å stoppe opp og heve blikket!
Ha en fin dag.



Denne flotte teksten lå i mailboksen min i dag.

Sendt fra en veldig god venninne

Y



Den er nå videresendt til alle vennene våre.
Selv om jeg ganske nylig har skrevet noe lignende i et innlegg
syns jeg at en god ting ikke kan sies for ofte!
Ikke sant?

Dersom du også ble rørt av denne historien
må du gjerne ta den med deg videre.



Stor klem fra Anneli
Y

Bildene i dag er hentet her og her

13 kommentarer:

Berit T sa...

Denne historien er en vekker, vi må leve i dag og ikke utsette alt til i morgon.

Føtste gang jeg leste den på min mail for noen år siden, gråt jeg meg gjennom lesingen, og den vekket meg.

Takk for å bli minnet på den igjen. Det meste har så lett for å bli en vane og en selvfølge, noe det slett ikke er her i livet.

Ha en fin dag videre.

Hilde Heimdal sa...

Ååå grøsser på ryggen når jeg leser denne, den er sååå bra den historien :)

Kort og Søm sa...

Denne var fin,
Fredrikke :o)

Ruths datter sa...

Hei du!
dette var litt av en vekker. Alt en gjør teller.
Klem

Anne Britt sa...

Dette var så vakkert og så viktig!
Vi vet ingenting annet enn at vi lever akkurat nå.

Lindas hus sa...

Vakker og trist historie! Og så sant så sant! Jeg fikk både klomp i halsen og tårer i øyenen...takk for å minne meg på at livet er en gave! Stor klem

Liv Hege sa...

Tusen takk for nydelige, tankevekkende ord...- og for at du deler. Vakker blogg du har, som jeg gjerne følger. Hilsen fra Liv Hege

MajorogMeg sa...

Vakkert og rørende!! Så sant så sant..
Nyt kvelden:)

Guttemamma sa...

Den er flott den der,har lest den før og den gjør inntrykk...takk for påminnelsen!!
klem

Solveig sa...

En historie som gjør inntrykk det der! Har lest den før, men det gjør ikke noe å repitere....
Så kjekt å finne bloggen din! Her var det mye spennende og flott. Elsker også å hobbylere med papir og ble inspirert av bildene du viser her:o)
Ønsker deg en fin dag.

Klem fra Solveig

Alvas hjørne sa...

Vakkert og viktig!
Den læreren gjorde noe veldig flott,som betydde masse for elevene lenge etterpå.
Tenk hvor viktig og godt det er å få vite at en betyr noe for en annen...at noen bryr seg.
Takk for at du delte dette med oss:)
Ha en fin kveld:)

Cosmos sa...

Sitter her med tårer i øynene ( er følsom person, skjønner du.) Men utrolig vakker historie. Jammen en klok lærer dette her. Har selv opplevd at sønnen min kom hjem med kort til jul i samme sjanger.. Vi satte utrolig stor pris på det og det er spart på..

Stubbetufsa sa...

Jeg har også hørt en lignende historie før. Man kan tro det er en vandrehistorie, men lærere gjør sånt av og til. Jeg gjorde det med en liten og intens klasse. Det gjorde bare godt!