mandag 5. oktober 2009

Et øyeblikk!



Dette blir ikke noe interiørinnlegg,
men det kjennes viktig for meg å få fortelle dette.
Det er så utrolig kort mellom ytterpunktene i livet vårt!




Da vi gikk vår faste kveldstur i går kveld
kom vi midt i en trafikkulykke!








Det gikk bra med begge parter,
men man gjør seg noen tanker i ettertid..


Det enorme smellet da de traff hverandre
og de grusomme smertene til den unge gutten,
gjør voldsomme inntrykk!


At han er bare et år eldre enn sønnen i huset
får hjertet mitt til å slå ekstra hardt.




Ta vare på de du har rundt deg!
Fortell de hver dag, og flere ganger for dag,
hvor mye de betyr for deg..




Klem fra Anneli <3


7 kommentarer:

beate sa...

huff, for en opplevelse for dere.(og for de involverte selvfølgelig) En skikkelig vekker. Det er da vi skjønner hvor sårbare vi er...

Ha en fin ag
BEate

Ida sa...

Så glad for at du starter med at det gikk bra! Fikk helt frysninger - og klump i halsen! Det er så utrolig viktig å ta vare på hver dag - hva som helst kan skje, med hvem som helst! Forferdelig å komme midt oppi en ulykke - og det setter nok både spor og tanker.

Takk for ett tankevekkende innlegg om hvor sårbart livet er !

Klem fra Ida

Berit T sa...

Uff, slikt setter merker for livet, og en får en vekker og tankene svirrer.
vi har så ufattelig mye å være takknemlige for, det meste tar vi som en selvfølge, defor er en slik opplevelse en påminning på hvor lett det er å miste....

Godt at det gikk bra.

Jeg hadde en slik opplevelse i mai, og da var jeg bilen som kom etter at det smalt i bilen foran, og jeg var helt sikker på at vi ble tatt i samme farten, for bilen som kom i mot meg,som traff bilen foran meg, forandret retning to meter foran min bil. Helt forferdelig.
Heldigvis ble ingen alvorlig skadet, men det var et barn på to år inni bilen som låg på taket, og moren var helt hysterisk,for barnet gråt ikke. Men all lykke var på deres side, det var ikke en skramme på barnet.
Mange tanker har svirret i hodet etter denne nestenulykken.
Og er så glad at alt gikk bra.

Anka sa...

Så skummelt... Livet er så uventet... Men godt å vite at det gikk bra og at det kom noe godt ut av det som å innse hvor glad man er i de rundt seg. Ha en fin uke!

Bestefars Verksted. sa...

Hei Anneli :) Stakkars dere,og stakkars de som kræsjet.....ja,man får seg noen tankevekkere....snakket senest om det igår,jeg og rørleggeren...en nabo av oss,skulle bare en tur til byen ( ca et år siden),og han kom aldri hjem igjen....er man på feil sted,til feil tid,ja så er alt over.... Så vi får sette pris på livet,vi som enda har det,og ikke minst at vi har våre kjære med oss,i vårt liv....og som du sier, FORTELL dem hvor glad du er i dem,gjerne hver dag,og flere ganger for dag.......det kan ikke sies for ofte :) Godt det gikk bra denne gangen,vi hørte jo om flere tragiske utfall,i helgen. Og årstiden vi går imøte,med is og snø,må man bare ha respekt for..... ta vare på dine,og skjem dem bort.....viktig det :) Klem fra meg.

Therese fra huset med de rare i sa...

uff for en opplevelse for både dere og de involverte!!! Man skql sette pris på det man har i livet, man vet aldri når det er forsent!! HAdde man bare vært flinke nok til å leve slik så.. som regel går hverdagens stress utover alt annet:( Men en skikkelig vekker i ny og ne er kanskje det som får oss til å stoppe opp å tenke litt

Linn sa...

Ja slike ting får oss til å huske de viktige aspektene i livet.... ser selv nå etter jeg ble syk hvor mye solskinnet skinner, et smil gjør så godt osv. Man forstår hvor dyrebart livet er og vi vet aldri hvor lenge vi får være her på denne vakre jord. Så enig dele varme, omtanke og kjærlighet med de rundt seg <3 Har selv vært vitne til en ulykke og det var en rimelig tøff opplevelse. Ens egen kropp går i et eget modus da ja. Den jeg så, fløy en mann over en bil etter han ble truffet. Og jeg sprang til for å utføre livreddende hjelp. Men alt var så surrialistisk og hvor oppriktig glad jeg var at han klarte seg og de i bilen også. Sånn lykke som vi gjerne ikke viser eller virkelgi kjenner utenom for de vi er glade i. Man opplever i slike situasjoner at vi alle er like verdifull.... håper det verste støkket i deg er borte vennen...